Nylig i komunikasjong og kultur timen, lærte vi hvordan mann kan analysere et musikkvideo. Vi måtte valg et musikkvideo hver og analysere det i forhold til en skjema som handler om generell informasjoner, virkemidler og en personlig vurdering.
Jeg valget musikkvideo til sangen ”Nothing Else Matters” av Metallica.
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trust in who we are
And nothing else matters
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters
Never care for what they do
Never care for what they know
But I know
So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trust in who we are
And nothing else matters
Never care for what they do
Never care for what they know
But I know
Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters
Metallica er et amerikansk trash metal band som ble stiftet i 1981 og har vært en av de mest suksefulle trash metal band i verden, og veldig viktig for trash metals historien.
Låten ”Nothing Else Matters” er det mest kjent fra albumet ”Metallica (The Black Album)”, men det borde egentlig ikke være der. Vokalisten James Hetfield fortalte at sangen var for personlig for å komme på et album, men de andre, Kirk Hammet, Lars Ulrich og Robert Trujillo mente at det borde komme på nye albumet.
Begynnelsen av sangen er ganske enkelt, noe som gjør det til en av sangene de fleste Metallica-fans lære seg først. Men sangen ble ikke populær hos fansen fordi den ikke var lik resten av Metallicas verk, men den tiltrakk seg mange andre fans.
Albumet ”Metallica (The Black Album)” ble utgitt i 1991, produsert av Bob Rock, James Hetfield og Lars Ulrich. Etterpå sangen har blitt spilt av flere artister som cover-låter. Det mest kjent av de, er versionen med Michael Kamen som har blitt spilt i det store konsert i San Francisco med ”Symphony Orchestra” som fikk senere flere priser for beste ”Rock Symphony”.
Videoen som jeg valget er det første som har blitt laget, og er litt spesiell. Albumet har blitt gitt som DVD og er ikke bare en samling av sanger, men en virkelig dokument som viser alt de gjør i musikkstudio. Hvordan de spiller inn, og alt de endrer for å ha ei bedre resultat.
Så foregår filmen i musikkstudio mens de spiller inn og gjenser teksten, akkorder og tekniske tinger. Så vi kan sier at det er særlig et fortellende video, som forteller litt av bands dagslivet. Men det er også et fragment video, fordi de forskjellige scener er tatt fra forskjellig dager og situasjoner. For eksampel, det er ei scene når de går rundt og signere autografer, eller hvor de se på noe bilder. Alt gjør at miljø er veldig rolig og intim.
Virkemidler som ble brukt er ikke spesielt særlig, det er en ganske enkelt video på en tenknisk måte. Det er et normalperspektiv hele veien, som gir et objektivt inntrykk. Kameraet er ikke fast, men blir holdt på skulderen. Det er noen ganger totalbilde, og noen ganger nærtbilde når kameraet fokusere bare på en person. Det er ei hovedscene i musikkstudio som blir tatt hele veien, og ulike scener som blir klippet sammen med det. Klipperytme er ganske rask og følger omtrent sangs variasjoner. Det finnes ikke noen lydeffekter bortsett fra at vi høyrer bare sangen, men vi ser at de sa noe og snakket hverandre.
Jeg synes sangen passer for alle, både de som liker metal og de som liker ikke det. Videoen er ganske enkelt og kanskje passer ikke helt for sangen, men det finnes mange grunner på det. Videoen ble laget i 1991, og da var ikke så vannlig og lager videoer, spesielt for metal musikk. De prøvet å lage noe nytt, etter ti år at de hadde vært trash metal mester. Det ville være et personlig album på alle måtene. Tekster er mye mer introspektiv og derfore musikken er ikke så sterk som det var før. Videoen ville være bare en dokument, og jeg synes det var en veldig interessant idè, de viser oss følelser og drar oss med de.
Skal vi unnskylde de?
